Årets sommerfest og stipender
Fra venstre til høyre: Marjam Idriss, Tom Henning Bratlie, Mikkel Øgrim Haugen, Nora Fjelddalen Markedsavdelingen,
Stipender 2019 på sommerfesten
Årets sommerfest ble avholdt på Kunstnernes hus 14. juni. Det var taler, utdeling av stipender, sang ved Ullern Kammerkor, og en aldri så liten musikalsk overraskelse i form av en smakebit på Klassekampens jubileumsmusikal. Vi takker alle lesere, bidragsytere, venner og bekjente som deltok.
Om stipendene:
Foreningen Klassekampens Venner har som formål å støtte avisa Klassekampens arbeid for å drive en seriøs, kritisk journalistikk. Foreningens inntekter skal støtte avisa Klassekampen økonomisk. Klassekampens Venner har 4.500 medlemmer som hver måned gir 50 kroner eller mer i støtte til avisa. Foreningen gir flere millioner kroner i støtte til avisa hvert år. En del av støtten vi samler inn går til å gi stipender til ansatte i avisa, kritikere og deltakere i Klassekampen Akademiet. I år var det 16 søknader om stipend, og Klassekampens Venner delte ut 6 stipend på sommerfesten. Her følger en oversikt over søknadene som nådde opp:
Ansatte i redaksjonen:
Utenlandske turister renner ned norske stavkirker, men hvor ofte besøker vi som bor i Norge disse unike kulturinstitusjonene? Står vi i fare for å overlate vår kulturarv til turistene? De norske stavkirkene bærer i seg en veldig historie. De er både monumenter, men også kulturelle lappetepper, der du ser spor av norrøn kultur, katolsk tro og reformasjonen. De er også tydelig merket av bruk, med runeinskripsjoner og innrissinger av vanlig kirkegjengere. Stavkirkene er fremdeles i bruk, blant japanske turister som tar fotografier, går de lokale og steller for gravene sine. Hva er stavkirkenes liv i lokalsamfunnet?
Bokredaktør Karin Haugen får stipend for å skrive reisereportasjer om besøk av stavkirker.
Avisa Politikken i Danmark har i en årrekke hatt ry på seg for å være en god fotojournalistisk avis. Flere av deres fotografer har vunnet priser både i Danmark og internasjonalt. Også mange norske fotojournaliststudenter som har hatt praksis i Politikken har høstet priser etter at de kom hjem.
Fotograf Tom Henning Bratlie får stipend for å gå i lære i Politikken.
Ansatte i administrasjonen:
Å jobbe gjennom egen papiravis er fortsatt viktig. Men det ligger også mange muligheter i de digitale produktene Klassekampen utvikler. For å lære mer om dette ønsker de å besøke Financial Times og Momentum i London. Financial Times jobber systematisk med rekruttering av digitale abonnenter og hvordan de kan øke engasjementet hos leserne slik at de blir værende som kunder over tid. Momentum er en grasrotorganisasjon underlagt Labour. De har 40.000 medlemmer og har som mål å trekke Labour i mer radikal retning. Med et veldig begrensa budsjett bruker Momentum sosiale medier aktivt for å spre budskapet og for å engasjere unge folk og oppnår veldig gode resultater. De ønsker å øke kunnskapen om de digitale flatene.
Markedsavdelingen ønsker å øke kunnskapen om de digitale flatene og får stipend for å reise til London.
Kritikere:
Han er kunstkritiker og ønsker å skrive om hvordan det er å bo et sted hvor beboerne store deler av året ikke har tilgang til billedkunst. I Longyearbyen vises det en utstilling i året og kunsthallen holder stengt fra oktober til januar. Hva betyr det å ikke kunne dra til et galleri eller museum i nærheten?
Tommy Olsson får stipend for å reise til Longyearbyen og skrive om dette.
Klassekampen Akademiet:
Det eritreiske miljøet i Norge er preget av mistenksomhet og frykt. De fleste aktivister vegrer seg å snakke offentlig om sitt arbeid på grunn av trusler og vold. Asylmiljøet infiltreres av regimesponsede eritreere som sender informasjon tilbake til diktaturet hvor gjenværende familiemedlemmer kan bli arrestert. Hun ønsker å lage en samling intervjuer med eritreiske aktivister om Eritreas historie, revolusjonen, krigen og håpet, og om den pågående masseflykten fra et undertrykkende diktatur.
Marjam Idriss får stipend for å gjøre research og skrive portrettintervjuer.
Ekstrastipend:
Arbeidsinnvandring fra Øst-Europa har utvilsomt påvirket norsk arbeidsliv. Er fri flyt av arbeidskraft et gode eller et onde? Hvordan påvirker utvandring et land som Litauen? Hva er venstresidas posisjon til utvandring i stor skala, både i Norge og i landene med høy utvandring? Kan situasjonen i Øst-Europa sammenlignes med den i Filipinene som kan sies å være et ekstremland innen fremmedarbeid siden om lag ti millioner filippinere til enhver tid jobber utenfor landets grenser?
Mikkel Øgrim Haugen får stipend for å reise til Litauen og skrive om arbeidsutvandring fra utvandringslandets perspektiv.